Hopp til innholdet
Bekreftet

Koble til en AI-klient over MCP

Legg til Xuda som en ekstern MCP-server i Claude, Cursor eller en annen MCP-kompatibel klient.

Denne siden handler om klientsiden: å få Claude, Cursor eller noe annet som snakker MCP til å snakke med Xuda-kontoen din. For selve protokollen, navngiving av verktøy, øktens livssyklus og feilformatet, se MCP.

Hva du trenger

Én ting: en API-nøkkel. Opprett en fra Utviklere-området på kontoen (full tilgang når alt nøkkelens eier kan, egendefinert tilgang når bare et tillatt sett med metoder), se Autentisering. Det finnes ingen egen MCP-legitimasjon, den samme nøkkelen fungerer over vanlig REST på /cpi/<method> og over MCP.

Ett endepunkt for hver nøkkel

Hver API-nøkkel på kontoen, og hver Full stack-VPS-boks sin egen automatisk utstedte nøkkel, peker til den samme adressen: https://xuda.ai/mcp. En Full stack-VPS-nøkkel eksponerer i tillegg plugin-verktøyene som er installert på den boksen ved siden av økosystemmetodene, se Full stack-VPS.

Koble til en klient

claude mcp add --transport http xuda https://xuda.ai/mcp \
  --header "Authorization: Bearer YOUR_API_KEY"
{
  "mcpServers": {
    "xuda": {
      "url": "https://xuda.ai/mcp",
      "headers": { "Authorization": "Bearer YOUR_API_KEY" }
    }
  }
}
{
  "mcpServers": {
    "xuda": {
      "type": "http",
      "url": "https://xuda.ai/mcp",
      "headers": { "Authorization": "Bearer YOUR_API_KEY" }
    }
  }
}

Cursor leser utdraget sitt fra .cursor/mcp.json (prosjekt) eller de globale MCP-innstillingene sine. Claude Desktop og claude.ai legger til en ekstern server fra Innstillinger, under Connectors: et navn, URL-en og den samme Authorization-headeren. Alle andre MCP-klienter trenger bare de samme to opplysningene: et streambart HTTP-endepunkt på https://xuda.ai/mcp, og nøkkelen på hver forespørsel som Authorization: Bearer YOUR_API_KEY.

Dashbordet skriver dette for deg

Hver kontos Utviklere-side, API-nøkler, har et Connect-kort under nøkkellisten. Formatvelgeren bytter én blokk mellom .env, Next.js, MCP, cURL, Node.js og PHP, hver av dem allerede fylt ut med endepunktet og den første nøkkelen i listen, som blokkens overskrift navngir. .env-formatet har XUDA_MCP_URL ved siden av REST-basen og nøkkelen, og MCP-formatet er Claude Code-kommandoen ovenfor. Nøkkelen vises maskert til du avslører den; Kopier tar alltid den ekte verdien.

Hva agenten får ved tilkobling

Den første forespørselen på en ny tilkobling er et MCP-initialize-kall. Xudas svar har et instructions-felt bygget fra Studio LLM-guiden, den samme prog-dokumentmodellen, xu-*-attributtreferansen og arbeidsflytreglene som er beskrevet på den siden, slått sammen fra plattformens egne levende registre slik at den aldri kan beskrive en regel den distribuerte validatoren faktisk ikke håndhever. De fleste MCP-klienter sender instructions rett inn i modellens kontekst, så agenten vet allerede hvordan en Studio-prog er bygget opp før det første verktøykallet, uten at den trenger en egen orientering.

To verktøy er verdt å kalle direkte i stedet for å stole på det som kom inn ved tilkobling: get_studio_guide leser et hvilket som helst emne på nytt ved behov (components, tables, programs, javascript, attributes, anatomy, gotchas), og get_prog_examples gir tilbake fungerende, utvalgte eksempelprogrammer å bygge etter.

Et eget endepunkt for ett API-program

Metodene ovenfor er hele kontoens katalog bak én nøkkel. Når du i stedet vil at et eksternt system skal nå nøyaktig ett endepunkt i ett prosjekt, distribuerer du det: Distribuer > Distribusjoner > Server viser MCP-server ved siden av Cron, Api, Node og Emitter. Trinnet Oppstartsinnstillinger velger ett av prosjektets egne api-programmer som mål, og så sender de vanlige trinnene for datasenter, ytelsesnivå og navn det ut som sitt eget endepunkt. Se Din første distribusjon for de delte delene av den veiviseren, og API for hva et api-program er.

Distribusjonstype i beta

mcp står i dag blant plattformens beta-distribusjonstyper, sammen med router, android og emitter.