Koble til en AI-klient over MCP
Legg til Xuda som en ekstern MCP-server i Claude, Cursor eller en annen MCP-kompatibel klient.
Denne siden handler om klientsiden: å få Claude, Cursor eller noe annet som snakker MCP til å snakke med Xuda-kontoen din. For selve protokollen, navngiving av verktøy, øktens livssyklus og feilformatet, se MCP.
Hva du trenger
Én ting: en API-nøkkel. Opprett en fra Utviklere-området på kontoen (full tilgang når alt nøkkelens
eier kan, egendefinert tilgang når bare et tillatt sett med metoder), se
Autentisering. Det finnes ingen egen MCP-legitimasjon, den samme nøkkelen
fungerer over vanlig REST på /cpi/<method> og over MCP.
Hver API-nøkkel på kontoen, og hver Full stack-VPS-boks sin egen automatisk utstedte nøkkel, peker
til den samme adressen: https://xuda.ai/mcp. En Full stack-VPS-nøkkel eksponerer i tillegg
plugin-verktøyene som er installert på den boksen ved siden av økosystemmetodene, se
Full stack-VPS.
Koble til en klient
Cursor leser utdraget sitt fra .cursor/mcp.json (prosjekt) eller de globale MCP-innstillingene
sine. Claude Desktop og claude.ai legger til en ekstern server fra Innstillinger, under Connectors: et
navn, URL-en og den samme Authorization-headeren. Alle andre MCP-klienter trenger bare de samme to
opplysningene: et streambart HTTP-endepunkt på https://xuda.ai/mcp, og nøkkelen på hver forespørsel
som Authorization: Bearer YOUR_API_KEY.
Hver kontos Utviklere-side, API-nøkler, har et Connect-kort under nøkkellisten. Formatvelgeren bytter
én blokk mellom .env, Next.js, MCP, cURL, Node.js og PHP, hver av dem allerede fylt ut med
endepunktet og den første nøkkelen i listen, som blokkens overskrift navngir. .env-formatet har
XUDA_MCP_URL ved siden av REST-basen og nøkkelen, og MCP-formatet er Claude Code-kommandoen ovenfor.
Nøkkelen vises maskert til du avslører den; Kopier tar alltid den ekte verdien.
Hva agenten får ved tilkobling
Den første forespørselen på en ny tilkobling er et MCP-initialize-kall. Xudas svar har et
instructions-felt bygget fra Studio LLM-guiden, den samme
prog-dokumentmodellen, xu-*-attributtreferansen og arbeidsflytreglene som er beskrevet på den
siden, slått sammen fra plattformens egne levende registre slik at den aldri kan beskrive en regel
den distribuerte validatoren faktisk ikke håndhever. De fleste MCP-klienter sender instructions
rett inn i modellens kontekst, så agenten vet allerede hvordan en Studio-prog er bygget opp før det
første verktøykallet, uten at den trenger en egen orientering.
To verktøy er verdt å kalle direkte i stedet for å stole på det som kom inn ved tilkobling:
get_studio_guide leser et hvilket som helst emne på nytt ved behov (components, tables,
programs, javascript, attributes, anatomy, gotchas), og get_prog_examples gir tilbake
fungerende, utvalgte eksempelprogrammer å bygge etter.
Et eget endepunkt for ett API-program
Metodene ovenfor er hele kontoens katalog bak én nøkkel. Når du i stedet vil at et eksternt system
skal nå nøyaktig ett endepunkt i ett prosjekt, distribuerer du det: Distribuer > Distribusjoner >
Server viser MCP-server ved siden av Cron, Api, Node og Emitter. Trinnet Oppstartsinnstillinger
velger ett av prosjektets egne api-programmer som mål, og så sender de vanlige trinnene for
datasenter, ytelsesnivå og navn det ut som sitt eget endepunkt. Se
Din første distribusjon for de delte delene av den veiviseren, og
API for hva et api-program er.
mcp står i dag blant plattformens beta-distribusjonstyper, sammen med router, android og
emitter.